SmartLæring

Jeg har det fantastisk når jeg lærer noe. Derfor vil jeg dele med dere hvordan jeg har det nå når jeg deltar i MOOC kurset #smartlæring . .

Jeg benytter blogginnlegg fordi jeg tror noen andre kan ha nytte og glede av det jeg skriver. Her prøver jeg å gi tips om noe jeg enten har erfart eller kommet over i sammenheng med IKT, sosiale medier eller pedagogikk.

Når jeg arbeider med MOOCen SmartLæring fra NTNU, så går tiden så utrolig fort. Timene bare flyr uten at jeg registrer at jeg har sittet i flere timer. Det ene fører til det andre, hvilket betyr at jeg stadig finner nye sider og nettsteder jeg bare må titte litt på. Så legger jeg inn en Likes eller kommentar, eller slik som i dag:

I dag har jeg akkurat meldt meg inn i Norsk Pedagogisk Dataforening: 

http://www.minskole.no/minskole/nped/pilot.nsf/vArt?Opennavigator&u=Medlem

Dette tror jeg vil gi meg enda mer innspill og tips i min skolehverdag. Gleder meg veldig til dette.

Det som jeg gjerne skulle ha hatt mulighet til, var å delta på BETT. I skolehverdagen er det ikke så lett å få mulighet til en slik tur. Det var noe annet den gang jeg arbeidet i det private næringslivet eller drev min egen konsulentvirksomhet innen IT.

NPeD's turer til BETT

https://www.facebook.com/pages/NPeDs-turer-til-BETT/155229427839709 

I innmeldingen hos NPeD, brukes et skjema fra Google Skjemaer. Etter at jeg hadde sendt inn innmeldingen fikk jeg opp en melding: Opprett et selv.

Jeg klarte jo ikke å la være å prøve dette ut, så jeg lagde en liten test til mine elever på Vg2-teknologilinjen. Jeg har nemlig fått til en avtale med dem at de skal være mine prøvekaniner dette året som jeg tar kurset og benytte SmartLæring/sosiale medier. Som sagt så gjort – og det gikk veldig greit. Jeg la ut lenken til elevene i Facebook gruppen vi har i faget, så nå venter jeg bare på respons. Kanskje du har lyst til å prøve min test også? Her er den:

https://docs.google.com/forms/d/1oT8vU-y-jgSaCIps4kfioDTz5G7p_JWtAWk4ZSfR_6g/viewform?usp=send_form 

Når vi er inne på Facebook-grupper, må jeg si at erfaringene så langt i år etter en måneds drift, så er det ypperlig. Helt fantastisk resons. Når jeg legger ut informasjon, nyheter o.l i gruppen, ser elevene det med en gang. Erfaringene fra LMS – Fronter, er at det tar dager før elevene er inne.

OK, lykke til med å prøve ut du også.

Lag video selv- SWIVEL – WISTIA!

Det er utrolig lett – men tar mye tid.

På konferansen Den digitale Osloskolen 16. og 17. desember,var et av foredragene “Omvendt undervisning” ved Steinar Hov.

Det var meget interessant og aktuelt. Vi prøver jo å engasjere elevene og må stadig gå nye veier og ta i bruk nye entreprenørielle undervisningsmetoder.  Her har vi mulighet til å lage intro-videoer m.m. i undervisningen.

Steinar Hov viste oss bruken av http://www.swivl.com/

Dette er en måte å få tatt opp en liten videosnutt – legge den ut på YouTYube, for deretter å lenke den til læringsarenaen som læreren/skolen benytter. Swivel kan lenkes til Fronter, ItsLearning, Face-siden eller en blogg.

Jeg har også oppdaget wisti.coma. Her er det mulig å legge ut egne videoer. De første tre er gratis. Ønsker du flere, så blir det å kjøpe seg mer plass.

Ta en titt på denne videoen. så får du et lite inntrykk. http://wistia.com/blog/2013-wrap-up  : Your hub to teach, learn and discuss video marketing.

Lykke til i din digitale undervisningshverdag.

 

 

Innovasjon – produktutvikling?

Hva er en innovasjon?

Hva er produktutvikling – produktvedlikehold?

Interessante spørsmål som det er greit å ha et forhold til. Artikkelen her problematiserer ordet og bruken av ordet innovasjon.

http://entstudent.wordpress.com/2013/12/13/om-vi-kaller-alt-innovasjon/#comment-651 

Produktutvikling omfatter både vedlikehold (justeringer) av eksisterende produkter og produktinnovasjoner. Produktutvikling kan være med på å forlenge livsløpet til et produkt.

Produktvedlikehold er kontinuerlig arbeid med eksisterende produkter som bedriften allerede har. Dette arbeidet består blant annet i justeringer i design, materialvalg, egenskaper til produktet, omfanget av service og emballasje. Dette er små og mellomstore justeringer som forlenger produktets levetid i markedet.

Produktinnovasjoner dreier seg om store endringer eller om noe helt nytt.   Det kan være:

  • et nytt eller modifisert produkt
  • en ny tjeneste
  • nye markeder
  • nye råvarer
  • nye produksjonsmetoder
  • nye måter å organisere på
  • nye rutiner

En produktutvikling kan skje som følge av  

  • ny kunnskap og ny teknologi
  • behov i markedet

Når ny kunnskap eller ny teknologi er utgangspunktet, må bedriften finne et marked for produktet. Kundene må overbevises før det er mulig å få lønnsomhet ut av prosjektet. I slike tilfeller må bedriften vanligvis ha et mer langsiktig perspektiv på virksomheten.

Når markedet driver frem et nytt produkt, vet vi at det er behov for produktet. Veien frem til salg og inntekter blir derfor både sikrere og kortere.

Word Cloud – ordsky

Hei

I dag har jeg laget min første ordsky. Jeg arbeidet med manus til EB1-boken, og fikk ideen om å lage noen ordklynger over alle navn på sosiale medier. Jeg “oppfant” ordet ordklynge, fordi jeg akkurat hadde lest meg opp på næringsklynger m.m. Nå viser det seg at dette fenomenet heter ordsky eller Word Cloud. Kanskje det er flere som meg, som ikke har vært helt på innenfor dette.

Nå har jeg i hvert fall laget min første ordsky med Wordle. Fantastisk lett!

Dette er et utrolig interessant verktøy til bruk innen entreprenøriell læring. Det kan jo brukes innen alle fag i utrolig varianter. For eksempel:

  • La elevene kopiere inn endel av sin tekst – ut kommer en ordsky med de mest brukte ordene. De kan se unoter som SÅ, MEN, ALTSÅ osv. Her kan de også se om det er noe ord de konsekvent skriver feil. Mange muligheter.
  • La elevene bruke dette og legge ut i sine presentasjoner for fremføring. Har akkurat lest et sted at punkter i presentasjoner bør man unngå. Stikkordene bør presenteres litt spredt på en eller annen måte. Hva er vel bedre enn en ordsky. – Herlig!

Nå skal jeg lage en presentasjon til Åpen dag. Hva er vel mer naturlig enn at jeg lager noen ordskyer. Dette blir spennende.

Å lære noe nytt gir meg en kikk!  Lykke til du også.

Leder – ledelse?

Hvordan er den gode leder, er et godt spørsmål. Det finnes mange variasjoner innenfor god ledelse. Det dreier seg om både egenskaper, ferdigheter, holdninger m.m. Det er totalen av lederen som medfører godt lederskap.

Her er en interessasnt artikkel inkl idedugnad med kompetansemodell for utmerket lederskap.

Jeg forstår at illustrasjonen som følger er av SUPERMANN.

Det kan virke umenneskelig å være en god leder, men du verden så stor betydning det har for alle medarbeiderne at de arbeider under godt lederskap. Godt lederskap medfører økt motivasjon, større innsats og effektivitet, bedre resultater  og større trivsel. Det er en positiv spiral som påvirker både medarbeiderne selv, ledelse og bedriften totalt sett og ikke minst omverdenen til bedriften slik som kunder og det totale nettverket.

Finansieringsmuligheter innen EU for SMB!

Det blir nå store og lettere muligheter for SMB til å få til finansiering av sine prosjekter. Det være seg forskningsprosjekter, innovasjon eller oppstartprosjekter, til og med sosialt entreprenørskap har muligheter her.

3 mrd Euro er øremerket til SMB

Horizon 2020, Innovation and Funding Opportunities. What is in it for SMEs and Entrepreneurship?

Entreprenørskap vs Intraprenørskap

Intraprenørskap er en annen form for entreprenørskap. Dette skjer inne i eksisterende bedrifter. Noen tror at å være intraprenør er det sammen som intern entreprenør, men her er noen hovedforskjeller:

Risiko/belønning: Entreprenøren etablerer bedrift med mulighet for både risiko og fortjeneste. Intraprenøren har det trygt og godt med sin faste lønning som ansatt i bedriften, er beskyttet mot risiko og forventer ingen stor belønning eller økonomisk gevinst. Intraprenører har et større initiativ enn andre ansatte, ved å gjøre seg bemerket og komme med ideer. Ideen intraprenøren kommer med kan være gode eller ikke. Uavhengig av utfallet er det viktig å stimulere og ikke straffe de som er villige til å ta en større risiko og har et større engasjement enn vanlige arbeidstakere.

Autonomi: Intraprenøren er ikke like frie til å gjøre hva de vil og ønsker, slik som entreprenører. I organisasjonen de er ansatt, er det et system med hvilke oppgaver han eller hun skal gjøre. Sjefen bestemmer og styrer dette. Denne organisasjonen har fungert godt tidligere, men med nye utfordringer innen produktutvikling, markedsføring, salg, kundebehandling og mye annet, så er det viktig å finne frem til andre og tidsriktige måter å drive virksomheten på. Her kommer intraprenøren med sine ideer som kan bli fremtidig suksess.

Ressurser: Intraprenører må forhandle om de ressursene som er tilgjengelige internt i virksomheten. Noen ideer vil få muligheten til å bli videreutviklet og virkeliggjort, mens andre ikke når opp i konkurransen. Virksomheten stiller finansiering til prioriterte ideer.  Entreprenøren derimot kan engasjere de ressursene han ønsker selv når det gjelder markedsføring, produktutvikling, IKT-ressurser m.m. uten tillatelse av en virksomhet. Finansiering må entreprenøren derimot skaffe tilveie enten ved egen kapital eller finansiere på annen måte. Å få til finansiering kan være en stor utfordring.

Kultur: Mens entreprenøren kan bygge opp sin egen organisasjon og kultur helt fra start, må intraprenøren arbeide innenfor en etablert organisasjon med eksisterende kultur. Det er ikke enkelt å gjennomføre endringer i organisasjoner og organisasjonskulturen, og det tar lang tid. Kulturen sitter i veggene. Ofte er holdningen blant medarbeidere «slik har vi alltid gjort det her hos oss».